Brønnøy kirke

Brønnøy kirke og prestegård ca 1860. (Murverk i skipet trolig samme som i år 1200). Flere bilder finner du her.

* Det er usikkert når den første kirken ble bygget ved Brønnøysundet.
Arkeologiske undersøkelser gjort under restaureringen i 2005 – 2008 avdekket murverk fra ca 1200-tallet i koret. Rimelig sikkert at den første steinkirke ble bygget rundt 1200 tallet.
Dette var ei kirke orientert i øst vest med følgende mål innvendig: Kirkeskip 11,9m x 8,2m. Kor: 6,7 m x 5m. Korbuen var 3,10m brei. Murene var om lag 2 alen tykke = 1,34m.
Målene viser at kirken var større enn Alstahaug og Dønnes kirker, men mindre enn Herøy kirke som var den største på Helgeland.
Nordøstre hjørne i koret fra 1200 samsvarer med nordøstre hjørne i nåværende kirkes kor.Vestveggen i nåværende kirke samsvarer delvis mede kirken fra 1200.

* I 1750 omtaler biskop Nannestad Brønnøy kirke som « Grundmuret med nyt Steentak. ..Funt er paaden nordre side Side temmelig stort tilbygt af Træ.»

* 17.oktober 1772 brant denne kirken, trolig etter lynnedslag i takrytteren ( klokketårnet).
Etter brannen ble funten bygget opp igjen. Snart ble kirken for liten og funthuset i tre ble erstattet med en korsarm av stein mot nord ( «Nykjerka») bygd 1798 -1800.(Jfr. Bilde av kirken i 1860 på forsiden)

* I «Norske Fornlevninger» fra 1862 – 1866 er kirke omtalt som « opført av graasten med indfatninger af huggen klæbersten, og med sedvanlig form, men saa forandret og simpel, at den er uden noget merkelig ved sig; alterbordet har flere stene med profiler.» Disse opplysningene stammer fra arkitekt Chr. Christie, som var på granskingsferd her i 1860. Han målte opp Alstahaug, Herøy og Dønnes kirker. I Brønnøy tegnet han bare profilene på alterbordet.Han har tydeligvis ikke funnet det bryet verd å måle opp kirken, siden den var så ombygget.
Et fotografi og ei tegning av kirken, før 1866, men etter 1844, viser ei hvitkalket bygning med takrytter over vestre gavl, og to våpenhus mot sør, et for skipet og et for koret ( kanskje heller et sakristi?) (Jfr forsidebilde fra ca 1860)

* Natt til julaften 1866 brant denne kirken ned. Ordfører Sivert Nielsen tegnet opp og målsatte den nedbrendte kirken.
Tegningen og målene viser ei kirke med rektangulært skip og kor. Både skip og kor har portal i vestre del av sørveggen og både skip og kor har et vindu hver i sørveggen. Koret har et vindu i østveggen og skipet har et i vestveggen. Proporsjonene på bygningen og plasseringen av dører og vindu samsvarer med det som er vanlig i steinkirker fra 11-1200-tallet.

* Etter brannen sto bare murene igjen, tildels meget brannskadde. Kirken ble bygget opp igjen sterkt ombygd og utvidet etter tegninger av arkitekt Haakon Mosling, Trondheim. Kirken var ferdig til bruk i 1870. Siden er ikke kirkerommets murverk endret.  I 1960 ble nytt sakristi bygd mot øst og erstattet tresakristiet fra 1870.

* Av interiør fra 1870-kirken som er i bruk i dag, er prekestolen fra 1870. Den er laget av Ole Laulo, snekker og treskjærer fra Levanger. I feltene rundt prekestolen er utskårne figurer av to bedende engler av Torvaldsens type, St. Peter med nøklene, Lovens tavler og en harpe med barnehode i barokk innfatning.
Døpefonten er også trolig fra 1870. Om den er laget av Laulo er usikkert.
Kirkebenkene er trolig fra samme tid, disse ble omarbeidet i 1935 og nå sist i 2007.

* I 1870 fikk kirken ny altertavle. Trearbeidet ble utført av Ole Laulo.
Alterbildet var en kopi av Torvaldsens Kristusfigur. Denne altertavlen fikk avløsning i 1910.
Trearbeidet på den nye tavla var utført av snekker Markus Bertilsen, Trælnes. Alterbildet er malt av kunstmaler Even Ulving. Altertavla var en gave gitt av malerens svigerfar grosserer Ulrik Qvale, Kvaløya.

* I 1909 måtte sørveggen i søndre korsarm mures opp på nytt. Den nye muren ble murt som enkel gråsteinsmur, med tegelstein på innsida.
Samtidig ble gulvet i korsarmen tatt opp, om lag 200 kubikkmeter med jord og sand kjørt ut. Delvis nytt gulv ble lagt på nye fundament.

* I 1909 ble det bygget nytt galleri langs vestveggen i kirken. Dette nye galleriet bant sammen galleriene i korsarmene og galleriet vest i skipet.

* I 1879 fikk kirken sitt andre orgel. Det første fikk den i 1848 , et Albrechtsen-orgel gitt av kjøpmann Carl Stephansen, Kvaløya, men dette
gikk tapt i brannen i 1866.
Claus Jensen- orglet fra 1879 sto fram til 1909 på galleriet i nordre korsarm. Da ble det flyttet til det nybygde galleriet sentralt i vest. Dette orglet var i bruk fram til 1960, da det ble avløst av et Jørgensen-orgel, plassert på galleriet i nord.
I 2008 fikk kirken et nytt 30-stemmers orgel bygget av orgelbygger Carsten Lund,
København. Claus Jensen- orglet fra 1879 er restaurert og er tilbake på opprinnelig plass fra 1879. Nyorglet er plassert på galleriet i sør.

* Innvendig fikk alt interiør nye farger i 1935-1936. Noe av interiøret ble malt på nytt i 1955.

* I årene 2004 – 2008 gjennomgikk Brønnøy kirke full renovering og noe ombygging.
Utvendig ble alle fuger i gråsteinsmuren lagt på nytt , samtidig som ny murkjerne ble etablert. Innvendig ble all murpuss hugget ned og lagt opp på nytt.
Kirkens tønnehvelv ble fullført mot vest under tårnet.
Galleriene er ført tilbake til 1870, men trukket lenger fram i korsarmene enn da.
Nye rom/våpenhus ble etablert under galleriene i nord og sør.
Gulvet i koret ble senket, alteret bygd opp. Kirkens skip fikk igjen sin fulle lengde. Kirkebenkene ble bygd om. Øst for korsmidten er benkene erstattet med stoler.
Alt innvendig og utvendig treverk ble malt.
Fargesettingen fra 1935/1955 er gjennomført i hele kirkerommet.
Innvendige murveggflater er hvittet og kalket.
Gallerifrontene og alle bæresøyler er retusjert og fernissert.
Alterbildet er renset og restaurert.
Alterbildets omramming er retusjert og delvis malt opp igjen.
Det nye orglet i sør er malt i fargene til altertavlen.
Det gamle historiske Claus Jensen-orglet i nord er ført tilbake til originalfargene fra 1879.
De gamle brudestolene fra 1870 er restaurert og har fått nytt kunstlær.
De nye brudestolene fra 1931 har også fått nytt kunstlær.
All gullforgylling er lagt på nytt.
Kirken fikk nytt ringeanlegg i 2008.
Et nytt lyd/bildeoverføringsanlegg til Brønnøy sykehjem ble satt i drift i 2010.
Et nytt element i kirkerommet er sidealteret til venstre for koret. Over dette henger middelalderkrusifikset - den korsfestede Kristus, som har overlevd i alle fall to storbranner, i 1772 og 1866.

* Kirken i Brønnøy har stått på samme plass i rundt 800 år. Ved det samme alteret har det vært feiret gudstjeneste siden rundt år 1200.
 
*I 2009 fikk kirkerommet universell tilgjengelighet gjennom alle tre inngangene.

Kilder:
NINA.NIKU rapport basert på undersøkelser i Kirkedepartementets arkiv, Riksarkivet 1999.
Johan A Nordhus Brønnø hovedsogne 1848
Einar Høvdings skrift Brønnøy kirke 1870 – 1960.
Bjørnar Torgersen undersøkelser i Brønnøy kommunes arkiv for årene 1866 – 1900.
Sivert Nielsen Målsatt tegning av den nedbrente Brønnøy kirke fra 1866.
 
Brønnsund 08.06.10
Bjørnar Torgersen
Tidligere kirkeverge